lørdag 2. oktober 2010

Kerttu-dilla


Skikkelig krise, har fått Kerttu-socks-dilla. Og jeg som skulle ha gjort så mye annet.

Det som er inspirerende med Kerttu-mønsteret er at det er variert & gøyalt å strikke selv om de er ensfargede. Nå er mønsteret så godt innarbeidet at det går av seg selv. Så konklusjonen er; hvis Kerttu-socks-dillaen vedvarer blir det Kerttu-socks til hele jobben til jul.

Ponchoen i Rauma Vamsegarn sover så lenge....

LappeLise


Har glemt å fortelle om et av biprosjektene mine i sommer; nemlig Oldemorslapper (Bestemorlapper?). Hensikten var å få brukt ett tonn av restegarnet som har hopet seg opp. Resultatet ble at jeg fikk enda mer i kurven fordi jeg måtte supplere i ett staka kjør. Okey, jeg måtte ikke, da. Jeg så bare at "oj, den kombinasjonen ble fin" (kjøpe mer grønt) - "oj, nå trengte jeg mer svart for å få en helhet. Det store spørsmålet er nå; Hva i h.. skal jeg bruke alle lappene til? Har kanskje 50. 80? Forslag, anyone?

lørdag 25. september 2010

Eksperimentell hekling

YO! På tide å prøve noe nytt.
Med liv og lyst ble blader, permer og oppskriftsbøker saumfart i jakten på å finne noe uprøvd. Man har lett for å falle tilbake på noe man har gjort før (mange ganger). Enkelt og greit å slippe og bruke hodet foran TVen, ikke sant?

Sjal er kult, men poncho har jeg aldri prøvd meg på. Fant en nydelig heklet en i boka "Myk design" av Gerd Fjellanger. Alt virker jo særdeles komplisert før man har forsøkt. Men når jeg først kom inn i det var rosettene en piece of cake. Litt klønete å hekle sammen disse "blomstene", men med et snev av pågangsmot og entusiasme gikk det. På første forsøk brukte jeg garn jeg hadde liggende (Alpakka fra Europris). Resultatet ble greit, men tanken på å bruke originalgarnet fristet. Har nå gått til innkjøp av Rauma Vamsegarn og er godt i gang med poncho nummer to. Årets julegaveidé? Kanskje...

ÆRLIG TALT!

Nei nåååå, er det på tide å starte bloggingen igjen. Sommeren er over, høsten er her og vinteren står for dør. Håndarbeidsånden har (heldigvis) kommet over meg igjen - til de grader.

Våren/sommeren har gått med til ett eneste prosjekt. Griseflaks at det var høstfarger med i bildet, perfekt å plubisere nå. Lang jakke m/hette (min første strikkehette og min første raglansfelling). Jeg hadde mine tvil gjennom hele prosjektet, om det ble noe som ble brukanes. Men da treknappene kom på og resten montert, ble jeg fornøyd!

Det gikk mye garn! Heldigvis forstod jeg det før det var for sent. Hadde bare 15 nøster av det flerfargete Vestlandsgarnet og supplerte med brunt/orange i striper. Tror det ble rundt 25 i alt da stasen var ferdig. Takk til Bogerud Tekstil og http://www.dropsdesign.no/ som gjorde dette mulig!




søndag 21. februar 2010

Og jeg som trodde JEG var produktiv

Etter å ha vært innom Babbens blogg måtte jeg klø meg kraftig i hodet. Jeg som trodde JEG hadde vært produktiv dette året må krype til korset å inrømme for meg selv, "ikke i det hele tatt". Greit, ingen grunn til å miste motet (sier jeg trøstende til meg selv).
Herved publiseres 2010s største prosjekt så langt. Jeg hadde et vell med Vestlandsgarn som jeg har fått av min kjære mor (som er ivrig Bogerud Tekstil-gjenger). Jeg hadde mest (les; veldig mange nøster) av det blåspettete og fant raskt ut at jeg hadde nok til minst ett stort plagg. I flere uker (jeg lyver faktisk ikke) har jeg lett etter en oppskrift. Hadde ikke lyst på noe tradisjonelt denne gangen, blåspettete egner seg heller ikke til Setesdalsmønster eller Marius. En utfordring var det også å få strikkefastheten til å stemme. Som regel er spennende design enten i tynnere garn, tykkere eller helt annerledes garn.

Plutselig, en tidlig februardag, fikk jeg en åpenbaring på http://www.dropsdesign.no/. Strikkefastheten var den samme, men det var annet garn som hadde blitt benyttet i den opprinnelige oppskriften. Men jeg tenkte; prøver likevel. Hvor ille kan det bli? Så jeg satte i gang.
Flettene nederst på bolen gjorde at den ble innsvingt (bra!). Flettene gikk igjen nederst på ermene (flott effekt!). Etter skifting av pinner i ett kjør, inn og uttaking av masker hele tiden, knappehull og halskant ble jeg kjempefornøyd med resultatet. Og sist men ikke minst; den satt som ett skudd.

Tro det eller ikke, prosjektet skremte meg ei. Sporenstreks satte jeg i gang med en ny som ikke kan publiseres før etter påske. Den skal nemlig bli en gave. Denne gangen bruker jeg restegarn i mange forskjellige farger (restegarn og restegarn. Den opprinnelige tanken. Men når jeg først hadde forhåndslagret kreasjonen i mitt hode må jeg innrømme at det måtte suppleres med ett nøste her og ett nøste der). Bortsett fra at det blir en million tråder og feste tror jeg mottaker blir veldig fornøyd. Gleder meg til den blir ferdig!

Nytt år, nye strikkemuligheter :)













Prosjektenes tid var ikke omme, strikkelysten er ikke død. 2010 har allerede blitt to måneder gammel, men på tross lite blogging. Strikkepinnene har ikke ligget kalde.

Kaldt derimot har det vært ute - her oppe i nord. Rundt jul og i begynnelsen av januar rundet gradestokken nedover til -33,8 C. Mine søte små pelskledde (som vanligvis er svært hardføre), gjorde knapt nok det de skulle ute før de stormet opp på trappa, hutrende på bare to poter. Nå må mamma gjøre noe, tenkte jeg. Og hundegensere ble det.

Ganske sykt egentlig (når jeg tenker over det) å bruke så mye tid på kunsteriske fletter på hundegensere, men det var veldig morsomt. Med Alpakka fra Europris (jeg ble veldig overrasket hvor godt garnet var å strikke av og hvor mykt og deilig det ble) og pinner nr. 4 fikk mine søte små hver sin. Litt snobbete i snutene sine ser de ut - som om de var klar for en runde på golfbanen.

Med det er Gullokk i gang igjen, med blogging, små og store håndarbeidsprosjekter.

fredag 31. juli 2009

Mammasjal


Moder'n har vært sjalhekler i 30 år. Jeg har egentlig aldri vært så veldig interessert, helt til jeg fikk sjalet med stor S. Nydelig rødt i deilig garn. Herlig å tulle rundt seg hvis jeg er litt frossen på kvelden.. eller sitter ute en sen/tidlig sommernatt.

Plutselig var lysten der - lysten til å lære meg oppskriften. Den er ikke skrevet ned noe sted. Moder'n og en venninne lærte det av en gammel dame på et eller annet høyfjellshotell (for som sagt ca. tre tiår siden). Og siden den gang har det gått i sjal. Sikker på at Moder'n har heklet tusenvis. I sommer tok hun meg i lære. Jeg hadde ikke heklet mange radene før jeg ble "bitt", ikke minst fikk lysten til å improvisere med oppskriften.

Så herved; her er mitt første sjal. Basisoppskriften er flott og gir mulighet for mange ulike varianter. Gleder meg allerede til å "tøyse" med farger og frynser.